Ukultur oppstår ikke fordi vi mangler retningslinjer. Den oppstår fordi noen lar være å reagere. Og alltid starter det et sted, med en leder, eller mangel på ledelse.

Organisasjonskultur har vært et sentralt tema innen lederteori og lederpraksis siden begynnelsen av 1980-tallet. Begrepet har blitt videreutviklet og holdt levende av konsulentmiljøer, HR-avdelinger, forskere og utdanningsinstitusjoner. Likevel er kultur et av de mest misforståtte, men samtidig mest avgjørende, aspektene ved organisasjonsutvikling. 

For oss som daglig jobber med å utvikle ledere, team og organisasjoner, er organisasjonskultur ikke et abstrakt konsept, det er noe som påvirker absolutt alt. Kultur og ukultur oppstår ikke i veggene, men i mennesker. Den formes i møtene mellom oss, i de små psykologiske «mikrosituasjonene» som skjer kontinuerlig, bevisst og ubevisst.

I alle relasjoner og alle typer fellesskap foregår det en konstant prosess av tolkninger, reaksjoner, emosjoner, holdninger og erfaringer som enten bygger opp eller bryter ned den kulturen man ønsker. Det er en perfekt storm av ord, blikk, antakelser, forventninger og verdier som møtes, eller kolliderer. Og det skjer hele tiden.

Kulturen formes fort

‍Avsløringen av hendelser i forbindelse med Epstein-dokumentene viser at høyt betrodde ledere bryter med grunnleggende verdier og prinsipper. Det er tilsynelatende skapt en egen logikk og etisk standard.  Den farlige slutningen ville være å tro at «ting bare skjer». Ting skjer fordi noen legger listen. Noen definerer hva som er akseptabelt, hensiktsmessig eller lønnsomt, bevisst eller ubevisst.

Kjernen i all kulturutvikling ligger i dynamikken mellom handling og omgivelsens respons på handlingen. Særlig viktig er den første gangen noe skjer. Den første gangen grensene tøyes. Den første gangen noen reagerer, eller lar være. Når motstand ikke uttrykkes, skapes presedens. «Når ingen andre reagerer, gjør ikke jeg det heller.»

Slik bygges kultur – både den vi ønsker og den vi absolutt ikke vil ha.

Lederen setter alltid standarden

Vi vet at lederens verdier påvirker lederens handlinger, og at lederens handlinger påvirker teamets kultur, kommunikasjon og psykologisk klima. For enkelte ledere er egne verdier og handlingsmønstre en blind sone, usynlige for dem selv, men sterkt synlige og merkbare for dem de leder. Ledere som gjør seg tilgjengelig for tilbakemeldinger, opplever at disse blindsonene blir mindre og mindre. Vi vet også at ledere som klarer å skape et klima av det vi kaller psykologisk trygghet, bidrar til å skape en sunn kultur. 

Omfattende forskning, på tvers av land og kulturer, viser tydelig at psykologisk trygghet er en av de aller viktigste faktorene for både prestasjon, læring og etisk forsvarlig praksis i organisasjoner. Amy Edmondson, professor ved Harvard og forfatter av flere studier og artikler innen ledelsesfaget, beskriver psykologisk trygghet som troen på at det er trygt å si ifra, stille spørsmål, innrømme feil og utfordre etablerte sannheter – uten risiko for negativ sosial konsekvens.

Samtidig må vi erkjenne at kultur ikke bare formes av psykologisk klima, men også av maktstrukturer. Når sterke nettverk, økonomisk kapital eller sosial status konsentreres hos få, kan kostnaden ved å si ifra bli høy, selv i organisasjoner som formelt fremmer åpenhet. Taushet kan da være et uttrykk for rasjonell risikovurdering, ikke bare mangel på trygghet. Kulturutvikling handler derfor også om hvordan makt fordeles, praktiseres og etterprøves – og om lederes vilje til å tåle reell motstand.

Systemer er nødvendige – men aldri nok

Policyer, retningslinjer og kontrollsystemer er viktige. De setter rammer og forventninger. Men kultur handler ikke primært om hva som står skrevet, men om det som faktisk skjer.

Bærekraftig kulturutvikling krever metodisk arbeid, forskningsbasert innsikt og solid organisatorisk forståelse. Fagmiljøer som arbeider i skjæringspunktet mellom strategi, organisasjonspsykologi, organisasjonsantropologi, ledelse og virksomhetsutvikling, viser at utvikling av kultur må baseres på en miks av disse perspektivene.

For når det kommer til stykket: Kulturen vinner alltid. Den vokser frem i møtet mellom handling, respons og makt – og den avslører over tid hva vi faktisk aksepterer.

Erik Dale, senior rådgiver
Øivind Bjørnson, partner/senior rådgiver

Bjørnson Organisasjonspsykologene