ANBEFALTE INNLEGG
Kultursjef i Risa Gruppen fikk Bjørnsons inspirasjonspris 2018!
Rigg for vekst
Ta ut ditt lederpotensiale! Sertifiser deg i prestasjonsmotivasjon
#Metoo: - Snakk sammen på arbeidsplassen
Varsling – et lederansvar

Varsling – et lederansvar

Hvorfor kan varslingssaker ramme så hardt? Hvorfor er noen «størst» på varsling? Hvor viktig er lederens rolle i varslingssaker? Dette var spørsmålene psykologspesialist Cecilie Thorsen stilte i begynnelsen av sitt innlegg på politilederkonferansen på Gardermoen i mai. Og vi tok en prat i etterkant for å få utdypet noen av punktene og for å få et bredere perspektiv på varslingsproblematikken fra et annerledes ståsted.
cecilie thorsen politilederen
Tekst og foto: Anne L. Buvik (Politilederen.no)
Cecilie Thorsen er psykologspesialist og bosatt i Bergen. Hun jobber som klinisk psykolog og organisasjonspsykolog og er assosiert konsulent i Bjørnson.  

For noen år siden begynte hun å jobbe på en spesialenhet ved Haukeland sykehus som ble opprettet spesielt for folk som opplevde belastninger og traumer i forbindelse med det psykososiale miljøet på arbeidsplassen – mobbing, konflikter og varsling. Dette skaffet henne spesialkompetanse også på forhold omkring varsling – hva det gjør både med varsleren, den eller de påvarslede, arbeidsmiljøet og ledere. Hun har i stor grad fokusert på lederstøtte i krevende varslingssaker, fordi mange ledere opplever dette som et vanskelig tema å håndtere på en god måte. Tidenes mest kjente varslingssak i Norge, Monica-saken, utløste et «skred» av varslinger i Norge. I etterkant av denne saken hadde enheten ved Haukeland sykehus ekstra stor pågang. 
Spesialenheten ved Haukeland sykehus er nå lagt ned, men Thorsen er fremdeles levende opptatt av fagområdet – mer enn noen gang.
 
Fokus på lederne 

- Mitt fokus de siste årene har imidlertid først og fremst vært på lederne og deres ansvar i forbindelse med varsling. Hvordan håndteres varslinger? Hvilken kultur finnes for håndtering i ulike miljøer? Hvilke krav skal og må stilles til lederne i slike situasjoner? Jeg ble nysgjerrig på å dekode grunnleggende faktorer som kommer i spill mellom folk og innad i organisasjoner ved slike hendelser, sier Thorsen.

Hun understreker at variasjonen mellom ulike organisasjoner kan være veldig stor. I mange organisasjoner er ikke varsling og varslingsrutiner noe problem. Man har skapt en kultur for åpenhet og et miljø hvor miljø hvor man «vil hverandre vel», og denne oppfatningen er godt innarbeidet i folks oppfatning av egen arbeidsplass. Da blir det å ta opp og håndtere kritikkverdige forhold en del av hverdagen.

Hva er så grunnen til at varslingssaker i politiet oppleves som så dramatisk?

Thorsen trekker frem at enkelte miljøer, som politiets, preges av sterk tilhørighet (klankultur) og at politiet er en yrkesgruppe hvor det er helt nødvendig å stole på hverandre. I pressede situasjoner, for eksempel i operativ sammenheng, må man kunne stole på at kollegene gjør det de skal, og at de tar vare på hverandre. En klankultur preges av å bygge lojalitet og tilhørighet, man blir som en familie, der lederne kan representere en form for foreldreskikkelse. Man trenger å ha tillit til lederne og vite at man vil hverandre vel.

Fundamentet svikter
 

Derfor kjennes det så dramatisk når man opplever at dette fundamentet svikter. Man mister tilliten til sine ledere, ledere mister tilliten til den eller de ansatte, hele arbeidsmiljøet gjennomsyres av situasjonen som er oppstått. Man er blitt «tatt» innenfra. Det å bli sviktet av ledere og/eller kolleger, oppleves som om selve fundamentet svikter.

Dette gjør det ekstra krevende når man opplever å miste tilliten til dem, understreker hun. 
I praksis opplever en varsler ofte at han/hun ikke får støtte, kanskje verken av ledere eller kolleger, og føler seg utstøtt. Kollegene blir unnvikende og «usynlige». Ledelsen oppleves som en motstander.

- Tilhørigheten til en gruppe er dypt rotfestet i våre menneskelige instinkter. Vår evne til å overleve er tett bundet opp mot det å være en del av en gruppe. Slik har det vært fra urtiden.

Derfor oppleves det som ekstremt traumatisk og truende å bli utstøtt av den gruppen man selv er en del av, der man skal føle seg trygg. Da føler man seg omgitt av fare, hevder Thorsen.

Og det er farlig – mye farligere enn mange tror. Man blir syk av å være utstøtt, både psykisk og fysisk syk. Det finnes mye forskning på området som dokumenterer dette. Det er ødeleggende å miste sin tilhørighet. Cecilie Thorsen nevner Robin Schaefers bok, «Monika-saken - min historie - fra drapsetterforsker til varsler» som han skrev i etterkant av Monika-saken, som et svært nyttig dokument som mange, inkludert politiledere, kan ha stor nytte av å lese. Den dokumenterer meget godt hva som skjer med en person i en utsatt varslerposisjon, både mentalt og fysisk. Den gir også et interessant bilde på ulike krefter som er i sving på organisasjonsnivå. 
- Jeg vil gjerne trekke den frem som verdt å lese, også for ledere. Den er et viktig dokument, hevder hun.

Konservativ kultur
- Hvorfor har politiet fått et rykte som et spesielt vanskelig sted å være varsler?

- Dette blir spekulasjoner fra min side. Det kan tenkes at det har en sammenheng med at en tidligere mer konservativ lederstil og hierarkisk kultur, etter hvert møter en ny generasjon politiutdannende, og en retning av mer verdiorientert ledelse. Jeg tror også man kan oppleve en ulikhet mellom generasjonene. Den eldre generasjonen er mer vant til at man får en ordre og utfører den. Den yngre generasjonen er mer lært opp til å tenke selvstendig og stille spørsmål ved beslutninger. En kontrollerende lederstil blir over tid byttet ut med en verdibasert, og overgangen kan være vanskelig, påpeker Thorsen.

Selv om det finnes rutiner for håndtering av varsling, er Thorsen klar på at dette ikke er nok.
- Rutinene må faktisk følges når situasjonen oppstår. Ledere må kjenne til rutinene godt, ikke bare vite at de finnes. Rutiner kan innarbeides ved å øve på aktuelles scenario. Man bør absolutt øve på dem, ha en strategi, ha diskutert lederne i mellom hvordan man skal bruke dem om behovet oppstår. Det blir som å være forberedt før en eksamen. Derfor bør lederne forberede seg aktivt på at varslingssaker kan komme opp, sier hun.

cecilie thorsen og kaare songstad
Psykologspesialist Cecilie Thorsen og politimester Kaare Songstad har begge erfaringer fra varslingssaker, men fra ulike ståsted. De delte sine erfaringer på Politilederkonferansen 2018.

Ledernes håndtering avgjørende 
For ledernes håndtering av varslersaker er av avgjørende betydning for utfallet av saken, og ledere må forstå sin viktige rolle.

- Ledelse er et fag, å være leder er ikke noe man bare blir oppnevnt til. Man må aldri undervurdere ledelsesfaget. Det finnes noen fallgruver man absolutt bør unngå når man skal håndtere varslersaker: En av dem er forutinntatthet – enten for eller mot den eller de det varsles mot. En annen er å bli personlig engasjert på en av sidene. Prøv å holde avstand og vær så nøytral som mulig. Og unngå alt som kan ligne på represalier, sier hun. 

- Hva er viktig/riktig for lederen å gjøre?

- Ledere er en del av en organisasjon, og det systemet de tilhører. Organisasjoner, også Politiet, kan ofte profittere på å jobbe med å bygge såkalt lederplattformer som rammeverk for bl.a. hva som er rådende verdier og en del av selve bunnlinjen. Dette dreier seg om å integrere organisasjonskultur, holdninger og verdier og fremstå med autensitet i forhold til hva man faktisk tror på! Å fremstå med autensitet er å som leder å «snakke innefra og ut». Da velger man å stå for noe, og handler ut fra det man tror på. Tillit er en nøkkel i enhver organisasjon. Et miljø preget av åpenhet, tillit og et utgangspunkt av å ville hverandre vel, vil kunne ha positiv innvirkning på den daglige samhandlingen, der uenigheter, konflikter og varslingssaker ikke nødvendigvis rammer på en negativ måte. Snarere tvert i mot, man utvikler en lærende organisasjon som lærer av kritiske spørsmål og åpen dialog. Når folk er trygge, drar de også i samme retning, de er lojale mot ledelsen – men ikke blindt lojale – her mener jeg en lojalitet som handler om å påpeke forhold som er viktige og kritikkverdige for en organisasjon, de skal både ville og kunne gi uttrykk for uenighet, understreker hun. Thorsen gjør det imidlertid klart at det ikke finnes noen «quick fix» for å endre en organisasjon og skape en bedre kultur for varsling. Dette er prosesser som tar tid.

- Organisasjoner i omstilling, slik politiet er nå, er ekstra sårbare. Folk føler seg lett utrygge. Jeg ser det også som svært viktig med et godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte, og, ikke minst, lederne imellom.

Varsling kan misbrukes  
- Varsling kan også misbrukes?

- Det kan det, i høyeste grad. Og det må vi også våge å snakke om. Begrepet «varsling» kan feiltolkes og misbrukes i arbeidslivet, både av arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Det kan brukes som en redskap for å «ta» ledere – eller ansatte – eller for å stoppe prosesser og lamme strukturer, og for å kjøre omkamper om upopulære avgjørelser. Vi må kunne snakke om det, og vi bør diskutere hva de ulike begrepene innebærer. Hvordan skal vi egentlig definere «kritikkverdige forhold»? Hva innebærer det? Misbruk av varsling er skadelig, det undergraver varslingsinstituttet og ødelegger for hva den er ment å skulle være – nemlig en læring av hva som kan gjøres bedre.

- Politiets Fellesforbund har rådet sine medlemmer til å la være å varsle, men tanke på prosessen rundt Monika-saken?

- Jeg er prinsipielt imot at man skal la være å varsle. Tvert i mot! Varsling er svært viktig i samfunnet! Samtidig kan jeg forstå anbefalingen. Det kan få store konsekvenser for deres medlemmer, og de er opptatt av trygghet for sine medlemmer. Men vi må skape en kultur hvor folk skal slippe å være redde for sitt navn og rykte og sin stilling om de våger å ta opp ting. Det ligger en verdifull kultur og læringsprosess i dette. Det er mye bra med varsling!

- Er vi blitt flinkere eller dårligere til å varsle i Norge?

- Jeg ser to store «vannskiller» i Norge når det gjelder varsling: «Monika-saken» som førte til et stort antall varslersaker, og #Metoo-kampanjen sist høst. Den første skapte mye oppmerksomhet både om hvordan det er å havne i en rolle som varsler, og gjorde nærmest begrepet varsling kjent. Etter #Metoo ble det mye fokus både på det å være påvarslet, og ikke minst lederes håndtering av varsler. Begge er svært viktige. Bevisstgjøringen i Norge har økt enormt i etterkant av disse to sakene. Dette som en følge av at modige folk har våget å stå på for noe de har hatt tro på. Dette har også utløst en lang rekke viktige debatter. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. Vi har mye å jobbe med når det gjelder å ivareta de som får det tøft.

- Kunnskap om varsling og varslingshåndtering mener jeg bør inn i absolutt alle lederutviklingsprogrammer. Dette kan på lengre sikt ha positive konsekvenser, og bidra til at ikke vasrslingssaker blir så krevende og ødeleggende. Vi må sørge for å bevisstgjøre ledere på alle nivåer. Dette blir en stor og viktig oppgave fremover, avslutter Cecilie Thorsen.
 

RELEVANT

AKTUELT

alt 3 io br %c3%b8b
Kultursjef i Risa Gruppen fikk Bjørnsons inspirasjonspris 2018!
-”I Risa spiser vi pizza, ikke biff. For i Risa så deler vi»! Sa Bjørn Risa i sitt innlegg på Bjørnsonkonferansen. En halvtime brukte han på å gå gjennom «70 år med Risa - på godt og vondt!" 80 lysark på 30 minutter. En spennende historie levert i et forrykende tempo, av en kultursjef med engasjement og glimt i øye.

AKTUELT

ingrid 191
Rigg for vekst
Bedrifter som investerer i utvikling av ledere og ansatte blir attraktive for flinke folk. Organisasjoner med god læringsevne er bedre rustet til å gripe forretningsmuligheter i nedgang og oppgang.

AKTUELT

ane lien 03 pa%cc%8a stranda
Ta ut ditt lederpotensiale! Sertifiser deg i prestasjonsmotivasjon
På nyåret kjører vi i gang et spennende initiativ for å bygge et faglig nettverk rundt prestasjonsmotivasjon. I første omgang inviterer Bjørnson til det første norske sertifiseringskurset Achievement Motivation Inventory (AMI). Et svært spennende og nyttig verktøy for seleksjon og utvikling. AMI gir økt innsikt i hva som motiverer medarbeidere og ledere til gode prestasjoner over tid.

AKTUELT

ane alt  2 (nr 13)
#Metoo: - Snakk sammen på arbeidsplassen
I kjølvannet av #metoo er seksuell trakassering kommet på dagsorden. Psykologspesialist og faglig leder i Bjørnson Organisasjonspsykologene, Ane Johnsen Lien, oppfordrer til en diskusjon om hvordan man ønsker arbeidsplassen skal være. Når det fremkommer opplevelse av seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelser, så betyr ikke det at intensjonen har vært å trakassere noen. Men det innebærer å reise et rødt flagg, og at dette er noe man må se på og snakke om.

AKTUELT

cecilie thorsen politilederen
Varsling – et lederansvar
Hvorfor kan varslingssaker ramme så hardt? Hvorfor er noen «størst» på varsling? Hvor viktig er lederens rolle i varslingssaker? Dette var spørsmålene psykologspesialist Cecilie Thorsen stilte i begynnelsen av sitt innlegg på politilederkonferansen på Gardermoen i mai. Og vi tok en prat i etterkant for å få utdypet noen av punktene og for å få et bredere perspektiv på varslingsproblematikken fra et annerledes ståsted.

AKTUELT

felt 3
Prestasjonsmotivasjon!
AMI gir økt innsikt i hva som motiverer medarbeidere og ledere til gode prestasjoner over tid. Kunnskap om motivasjonsdrivere som får den enkelte til å prestere på sitt beste er viktig for å kunne utøve målstyrt prestasjonsledelse og oppnå en bærekraftig prestasjonskultur.

AKTUELT

enquete
Viktige perspektiver på det digitale skiftet
Ny teknologi og fokus på digitale løsninger stiller store krav til ledelse. Skal lederne klare utfordringene, må de tenke og arbeide på nye måter, både internt i bedriften og utad. Det var blant konklusjonene under Bjørnsonkonferansen 2017.

AKTUELT

bj%c3%b8rnsons lederpris pressemelding
Bjørnsons Lederpris 2017
Sjur Svaboe har fått Bjørnsons Lederpris for 2017. Svaboe, som er styreformann i Biolink Group og mannen bak blant annet Medpalett og Medox, har unike egenskaper som leder og forretningsutvikler, het det i begrunnelsen da daglig leder i Bjørnson Organisasjonspsykologene, Ingrid Ottesen, delte ut prisen.

AKTUELT

aktuelt bk2017
Alt klart for Bjørnsonkonferansen
Deltakere og foredragsholdere er klare for Bjørnsonkonferansen 2017 som går av stabelen onsdag 15. november. Arrangementet har toppledere som målgruppe og årets tema er ledelse i det digitale skiftet.

AKTUELT

connect vekst aktuelt juli
Skal bedriften lykkes, må mennesker og kultur fungere
Kampen om kundene og markedsandelene er tøff. Vinnerne er bedrifter som henger med på innovasjon og utvikling, og som tar steget inn i en mer digital arbeidsdag. Skal du ha suksess må du imidlertid ha fokus på en av de viktigste driverne bak vekst og utvikling - menneskene i organisasjonen.

AKTUELT

aktuelt h%c3%85
Gode ledere gir gode barnehager
Ikke noe er viktigere for oss enn ungene våre. Å legge grunnlaget for et godt liv, begynner allerede i barnehagen. Det vet barnehagesjef Hildegunn Sørfonn Husveg i Hå kommune. Sammen med dyktige medarbeidere og med Bjørnson Organisasjonspsykologene på laget, sørger hun for at de yngste har det godt.

AKTUELT

gunnars
Klare forventninger gir trygge medarbeidere
Er du leder, er du kanskje en av dem som synes det er vanskelig å legge jobben fra deg når arbeidsdagen er over. Flyter arbeidet over i privatlivet, kan du lett oppleve stress og konflikter. Mange har det nettopp slik, forteller Gunnar Schaefer, sr. konsulent og ny partner i Bjørnson Organisasjonspsykologene.

AKTUELT

lederraad
Lederne opptatt av tydelige mål og gode relasjoner
Felles identitet i organisasjonen er viktigere enn noen gang. Å stå sammen bidrar til å styrke motivasjonen hos medarbeiderne. Det var en av konklusjonene under det såkalte Lederrådet i forbindelse med Bjørnsonkonferansen 2016.

AKTUELT

erikdale
Kruse Smith topper pallen med bransjens dyktigste folk
Lederne går foran når nye mål skal nås. Det er strategien i Kruse Smith som både vil sikre og styrke posisjonen som entreprenør. Samarbeidet med Bjørnson er en viktig del av satsingen.

AKTUELT

img 2534
Slik løser du konflikten
For mange av oss er det noe av det vanskeligste vi kan oppleve. En konflikt er krevende, enten den oppstår på jobb eller i andre sammenhenger. Den stjeler energi, kan sette dype spor og er ødeleggende. Ta grep snarest mulig, anbefaler Ane Johnsen Lien, psykologspesialist og faglig leder i Bjørnson.

AKTUELT

gjesdal ny
En kommune i vekst trenger ledere som leverer
Ordfører Frode Fjeldsbø (til venstre) og rådmann Knut Underbakke utgjør et sterkt lederteam i Gjesdal.

Gjesdal er en kommune i utvikling. Det handler om smart bruk av energi og teknologi, en effektiv kommuneadministrasjon, engasjerte innbyggere og sterk identitet. Kort sagt alt det som skaper et godt sted å bo og arbeide. Kommunen er en del av regionens Smart City-satsing, og har store ambisjoner for framtiden!

AKTUELT

fullsizerender
Det er nå vi trenger ledere som stiller krav og tar tak
Det er tøffe tider i arbeidslivet. I Rogaland alene er over 10.000 personer arbeidsledige. Det som for få år siden var et stramt arbeidsmarked hvor medarbeiderne nærmest kunne velge og vrake i tilbud, er tørket inn til et marked som trolig aldri når samme, gamle høyder igjen. Den kanskje viktigste suksessfaktoren for at det likevel kan skje, er god ledelse. Nå er tiden inne for å satse enda mer på lederutvikling i Rogalandsbedriftene.

AKTUELT

io web slide ny 191
Søkelys på ledelse i omstilling under ONS
Knapt noen gang har utfordringene innen olje og gass vært større enn i dag. Vekslende oljepris og fokus på kostnader kombinert med viktigheten av fortsatt nyskaping, stiller store krav til næringen. Bedrifter som investerer i ledelse, står bedre rustet til å møte omstillingen.
Rogaleder
Bjørnson står bak Rogaleder, en undersøkelse som er gjennomført siden 2009 med 125 deltakende bedrifter og cirka 5000 medarbeidere.

Økt kunnskap gir innsikt i hvordan vi styrker ledelse som konkurransefortrinn

Kontakt oss

Kontoradresse:
Stokkamyrveien 13
4313 Sandnes

Motta aktuelt fra Bjørnson

For å kunne sende deg nyheter må vi lagre personopplysningene oppgitt ovenfor.
Du kan når som helst melde deg av nyhetsbrevet.
Se vår personvernerklæring for detaljer.

Følg oss 
Facebook
LinkedIn